Er du en av de som kjenner at det er ubehagelig å ta på magen din? Du kjenner at du bare har ikke lyst, du kvier deg til å ta magetesten, du skjuler magen din og du liker den ikke særlig godt? Dette innlegget er for deg!
Jeg har jobbet som naprapat og trener for mammaer i mange år, og spesielt i det siste har jeg møtt utrolig mange kvinner som synes at det å ta på magen er ubehagelig. De blir kvalme, de føler forakt – og når vi begynner å røre magen, så kommer tårene. Tårene bare renner nedover kinnene, og det er masse følelser som kommer. Hvis du er en av dem, så vil jeg at du skal fortsette å lese eller se dette innlegget.
Lytt til kroppen din – du skal ha den resten av livet
Kroppen din prøver nemlig å fortelle deg noe. Og når vi spiller på lag med den og aksepterer den – på samme måte som vi aksepterer barna våre for de følelsene de har – så blir det så veldig mye lettere for deg å ha en god følelse og en god relasjon med kroppen din. For det du kjenner, de ubehagene og de følelsene du har, de er reelle. Og du skal tillate deg å lytte til dem og spille på lag med dem.
For det vil kanskje ikke hjelpe å bare tenke: Ah, nei, da lar jeg bare den magen være der, den funker ikke, jeg liker den ikke … For skal du ha det sånn resten av livet? Skal du resten av livet ha en mage som ikke støtter deg opp, så du får enda mer vondt i ryggen? Skal du resten av livet ha en mage som du ikke har lyst til at noen skal komme borti? Skal du ha en mage som er som en knappenål som du ikke helt vet når du kommer borti, og så – sitter den der?
Nei. Du har kanskje overlevd det en stund, men jeg synes at du fortjener å ha en god følelse for magen din.
Traumer under og etter fødsel – følelser må bearbeides
En av grunnene til at jeg ser at veldig mange opplever ubehag med magen, det å ta på magen og ta magetesten, er rett og slett at det har skjedd traumatiske ting som de kanskje tror at de har taklet godt og har fått hjelp med, men som allikevel sitter der i underbevisstheten.
Noen av de kvinnene jeg har jobbet med, har for eksempel hatt en traumatisk fødsel, har kjent at magen har blitt tøyd altfor mye, og det har vært altfor vondt. Andre har hatt mye smerter i magen, f.eks. fått betennelse fordi ikke alt av morkaka kom ut etter fødsel. Noen har tatt et keisersnitt som ikke var planlagt, et katastrofekeisersnitt, og mistet kontrollen. Og mye av det med å ha kontroll, og å ikke ha kontroll, handler om det å ha de følelsene som mange har om magen.
Magen din er magen din. Og det å få bearbeidet de følelsene du har, det er så viktig!
Bli venn med magen
Du kan starte med å godsnakke med magen din. På samme måte som hvis barnet ditt er skikkelig, skikkelig sur og gretten og lei, så hjelper det ikke å kjefte – da blir det bare verre. Og det samme gjelder for magen din. Det å fortelle den at du skal være der med den, det å fortelle magen din at den fungerer, og at dere to nå skal finne ut av det sammen, det er den første nøkkelen.
Ofte anbefaler jeg å ha en liten fjær når vi starter. For det å ta på magen med sin egen hånd, er for noen veldig skummelt og veldig drastisk. For noen hjelper det å ta på utsiden av tøyet, men for andre er selv det for nært. Da kan en liten fjær, som bare koser litt, føles trygt og godt. Og når du gjør det selv, så har du kontrollen – du vet hva som skjer. Det er på samme måte som at når andre kiler deg, så blir du kilen, mens når du kiler deg selv på samme måten, så kiler det ikke. Og det er fordi at hjernen din skjønner hva som skjer, den vet hva som skjer.
Og det å rett og slett roe systemet litt, og ikke være på alerten hele tiden, er så viktig. Ikke bare fordi du skal føle deg trygg med magen din, noe som er ekstremt viktig, men også for at du skal få den kontakten og kontrollen som veldig mange av disse jentene ønsker og vil – og sånn er det kanskje for deg, også.
Bli trygge på hverandre
For magen din skal støtte deg opp – den skal jobbe med deg. Den er med på å holde deg oppe og gi deg god holdning, den er med på å gi deg god pust og god kondis, og magen din er også med på å avlaste ryggen din. Men det som veldig ofte skjer, er at når vi syns at magen er ubehagelig, når vi syns at den er stor, når den er som en bolledeig, en gravidemage – så skrur vi av kontakten enda mer. Vi vil ikke ha noe med den å gjøre, vi stapper den inn under teppet, og så ligger den der og bulmer og blir større og større.
Du trenger å ha en mage som samarbeider med deg. Det å bare ligge og tillate magen din å slappe av, tillate magen din å gå ut og gå inn i takt med at du puster, tillate magen din å få litt kjærlige stryk, litt varme, litt omsorg, er det første steget.
Legge ned guarden
Det å ta en magetest gir deg svar på hvordan magen din fungerer, og det gir deg svar på om du har en diastase. Men er det det viktigste av alt? Nei. For du kan ha så mye diastase du bare vil, og du kan bruke magen din så feil du bare vil. Og sånn vil det fortsette å være – til du og magen din føler dere trygge på hverandre.
Det å løsne opp på en diskusjon mellom to personer er utfordrende, så lenge de to personene ikke er enige om at de har lyst til å bli venner. Så lenge den ene har tenkt å bare stå der og være redd, og den andre har tenkt å stå der og hoppe på deg når som helst, så blir det ikke en god dynamikk og en god samtale. Men når vi legger ned guarden, så blir det så veldig mye lettere og enklere. Og sånn er det også med magen din.
Hvorfor er det som det er? Gå inn i det og bli bedre kjent
Til deg som kjenner at det er ubehagelig å ta på magen din og kjenne på magen din: Jeg vil råde deg til å gå litt inn og se på hvorfor du har de tankene og de følelsene som du har nå. Be om hjelp fra noen som du kjenner deg trygg på, som du kan stole på og som du kan fortelle dine følelser til. Ja, selv om du fødte for lenge siden, og selv om du føler at du har bearbeidet det. Gå inn i det og bli enda bedre kjent med deg selv.
Jeg har jobbet med flere sånne kvinner, og en av de første tingene jeg veldig ofte anbefaler, er jo å finne ut av hvorfor det er som det er, for da kan vi gjøre noe med det. Og nummer to: Begynne å fortelle kroppen vår at den ikke er skummel, men at dere er ett. Fortelle den at vi trenger ikke å gjøre så mye på en gang, vi skal ta det litt og litt.
Takknemlighet til magen
Vi kan også starte med takknemlighet, så vi fyller oss med god og positiv energi – og da kan for eksempel en takknemlighetsdagbok være med på å hjelpe deg: en bok der du rett og slett takker av magen din for at den var så fantastisk, at den lot seg strekke ut og at den var med deg, og at det er derfor du kunne bære fram det barnet.
Fortell at du er takknemlig for magen din, for at den holdt igjen eller at den orket å ha alle de betennelsene, at den fortalte deg at det var noe som ikke stemte. Fortell magen din at den er fin, selv med strekkmerker og selv om den er som den er nå, og at dere to skal bli venner. Det å fylle seg med takknemlighet og stolthet, det å se de gode sidene ved hverandre, er en veldig fin brikke å starte med.
Gjør det for deg
Så kjenner du at tårene renner litt, at du kjenner at du virkelig ikke har lyst til å ta på magen, så gjør dette for deg. Start rolig, og vit at dere to, dere skal være venner, dere skal være ett, og dere skal være forent resten av livet. Ubehaget, tårene og de følelsene – de er der fordi kroppen din prøver å fortelle deg at det er noe den vil at dere skal få ryddet opp i. Er det lett? Nei. Men går det? Ja.
En liten ting jeg pleier å begynne med, er å ta på magen, få dem til å ta på magen selv – og hvis det er ubehagelig å ta på midten av magen, så begynner vi å ta på sidene eller litt oppe på ryggen, så det hele tiden føles trygt og begynner å roe systemet.
Gi deg selv en klem – og vit: Det kan være en diastase, men det kan også være at magen din har alle nervene i spenn og kjenner etter alt mulig. Omsorg, kjærlighet, små steg – og du og magen din kan bli venner igjen for alltid.
Klem Marianne, Mammaklinikken