Hvor er energien din? Du vet, den energien som du elsker, men savner. Det å bli mamma byr på veldig mange endringer i livet – og ved at vi også bruker energien vår helt feil, fordi tankene våre er på feil sted, så vil vi også føle oss enda mer tappet, enda mer slitne, og overveldet fordi det er for mye. Og er det én ting som er fellesnevner for veldig mange av de kvinnene jeg snakker med, så er det nettopp dette. At vi føler oss slitne, at det er litt mye, og at du kanskje føler at du mister deg selv litt.
Hvor er fokuset ditt?
Men kjære du, hvor er fokuset ditt akkurat nå? Og hva er det du bruker din energi på? I en utrolig spennende samtale med en annen mamma, så begynte vi å snakke om hva vi gjør når vi er sammen med andre. Kanskje når du har noen barn på besøk, kanskje når du er på en ferie, eller når du er sammen med venner – hvem er det du er der for akkurat der og da?
For er det én ting som jeg vet at gir mye stress og som også skaper mye ubehag i energien vår, så er det å gjøre ting som vi syns er ubekvemme. Å være sammen med mennesker som ikke vil oss godt og gjør oss godt. Og det å tenke på hva alle andre tenker og føler og mener om deg og meg. Kan du kjenne deg igjen i dette?
Du er sånn og sånn …
Men du, hvordan er det for deg når noen kommer og forteller deg at du er sur – og så er du egentlig ikke sur, du er kanskje bare litt trøtt, sliten eller betenkt. Og så kommer noen og sier:
–Du er sur, du!
–Nei, jeg er ikke sur.
–Du er det; du er sur.
Du er sånn. Det kommer mot deg som knyttnever, de skal fortelle deg hvem du er og hva du mener – og så vet du innerst inne at det ikke er sant! Hvor fortvilende er ikke den situasjonen? For du hater helt sikkert, på samme måte som meg, å få tredd noe ned over hodet på hvordan du er og hva du mener, når du vet hvem du er og hva du mener.
… men hva tenker du om andre?
Men: Det er faktisk litt det samme som vi gjør med de menneskene som vi velger å putte ting på: Jeg kan sikkert ikke si dette, for da blir hun sur …, Jeg kan sikkert ikke si dette, fordi sånn og sånn …, Jeg bør gjøre sånn når de ungene er på besøk, og jeg bør tilpasse meg sånn og gjøre sånn og sånn – og til syvende og sist så er du ikke deg, en gang!
Hvis du spør den andre personen, så kanskje den andre personen ikke hadde noen meninger om hva du sa eller hva du gjorde. Men du har plantet den tanken på dem. Nettopp. Den tanken som du hatet at noen puttet på deg når de sa det, den tanken putter du på noen andre. Eller kanskje ikke du, da – men jeg, jeg vet at jeg har en liten tendens til å gjøre det …
Du velger selv hvor energien skal gå
Ha også dette med deg, at det er du som velger om du skal la deg irritere av naboen, eller den mammaen, eller den sjefen. Det er du som bestemmer deg for det. For du kan også velge å gjøre denne personen til en mye mindre del av ditt liv. Du kan velge å ha det som irriterer deg helt framme på nesetippen din, la alt fokuset og energien din gå dit, så du kjenner deg stresset, irritert, kort i lunta og har mange ting å tenke på fordi du hele tiden skal tenke på disse som sitter der foran på nesetippen. Eller så kan du velge å bruke teknikker som gjør at du får det lenger bort.
Jentene som er med i Et liv i balanse lærer sånne teknikker. Og du skal få lære det når du er klar. Men det første og viktigste i dag er at vi, sammen, blir bevisste på hvor fokuset vårt er og hvor energien vår går. For driver vi og henger oss opp i den irriterende sjefen, de skoa i gangen eller det andre som skjedde, så velger vi å la den energien være inne i oss. Du får lov til å kjenne på det stresset, du får lov til å kjenne på den irritasjonen som du selv velger å ta på deg.
Du er god nok som du er
En liten ting som i alle fall har hjulpet meg, er å begynne å tenke: Det er greit nok sånn som jeg er! Jeg er god nok som jeg er! Og så er jeg helt fine med at andre har andre meninger, at andre ikke liker meg. Jeg kan la de være, og så kan de la meg være. For jeg er god nok som jeg er. Jeg trenger ikke å passe inn i noen andres båser. Og det gjør ikke du heller.
Og det viktigste av alt når det gjelder dette, er for meg å huske på at jeg er en rollemodell for mine barn. Jeg vil at de skal være den personen de er. Hvert eneste barn er ulikt. Det er ingen fasit på hvordan barnet skal være. Om du skal vise mye følelser eller lite følelser, om du skal snakke høyt, være energisk og sette i gang masse ting, eller om du skal være den som er stille og forsiktig og tar det litt som det kommer. Det er ingen fasit – men hvis du vil at barnet ditt skal være seg, så må du være deg. Og når du er deg, så vil fokuset ditt gå på det som du syns er bra, det som er dine verdier, det som løfter deg. Og da vil du få energien inni deg.
Del hva du tar med deg
Del med meg i kommentarfeltet hva du tar med deg ut fra dette innlegget. Og dersom du kjenner at du nå er klar for å lære flere verktøy til hvordan man kan jobbe med seg selv for å skape en balanse i livet, senke stresset, senke ubehaget og løfte opp den gode energien og den gode følelsen, så gå inn på mammaklinikken.no/balanse.
Kjenn etter hva som føles riktig for deg. Men husk: Where focus goes, energi flows. Ha det med deg. Ikke bare si det, men tenk over det: Hva er det jeg har fokus på? Hvor er energien min nå? Og vipps! så blir det veldig mye bedre.
Lag deg en nydelig dag – og husk å dele med meg hva du tar med deg ut av dette. Det er en trening for å få med seg fokuset. Og kjenner du at du nå er klar for å få et liv i balanse og mindre stress i livet, så gå inn på mammaklinikken.no/balanse, så sees vi der inne.
Marianne