Kjenn etter et lite øyeblikk.
Hvordan har kroppen din det – egentlig?

Du har kanskje vært mye for andre i det siste. Tatt ansvar. Holdt tempoet oppe. Bitt tenna sammen.
Så nå… er dette din tid.

Du trenger ikke gjøre noe for å fortjene ro.
Du trenger ikke prestere for å få puste.
Du er verdt å ta vare på – akkurat nå, akkurat som du er.

La denne avspenningen være en gave til deg selv.
En påminnelse til kroppen om at den er trygg.
En påminnelse til deg om at du fortjener omsorg – også fra deg selv.

Kanskje du kjenner deg litt lettere nå. Litt mykere. Litt mer hjemme i deg selv.
Eller kanskje det bare ble stille. Og det er mer enn nok.

Du har nettopp øvd på noe viktig – å være god mot deg selv.
Hver gang du stopper opp sånn som dette, styrker du en indre stemme.
En som sier: «Jeg tar meg på alvor. Jeg gir meg selv det jeg trenger.»

Den stemmen kommer til å vokse. Litt etter litt.
Fordi du nettopp har vist den vei.

Fortsett å velge deg. I små øyeblikk. De gjør en stor forskjell.
Du fortjener å ha det godt – i kroppen, i tankene og i hjertet.

Marianne