Å være mamma er en heltidsjobb. Du ønsker å alltid være der, du ønsker å være tilstede, du ønsker å være en god mor, du ønsker å yte servic. Du ønsker likevel å ha tid med venninner, og du ønsker likevel å ha jobben din og kanskje jobbe 100 prosent. Og oppgaver og plikter – de er der også. Så hvordan i alle dager skal du få de 24 timene til å bli nok? Hvordan skal du klare å gi akkurat det som ditt barn trenger fra deg? Jeg er ikke noen ekspert, MEN jeg er en mamma. Jeg er ikke noen ekspert på det å finne tid, å finne rom, og alt det der. Men jeg har et veldig hektisk liv, jeg også, og jeg har bare 24 timer, jeg også. Så jeg tenkte jeg kunne dele noen av mine tips til hvordan jeg har løst det, og hvordan jeg klarer å sette jobb til side, være med barna og ha fokus der jeg skal ha fokus.
Du trenger ikke være med på alt
Mitt råd til deg er å heller være der når du er der, enn å være der hele tiden. Det vil si: Ha god samvittighet for at du ikke er med på alt. Ha god samvittighet for at du kanskje ikke er med på alle fotballkamper, og for at du kanskje ikke er den som sitter og leker med barnet ditt hele tiden. For du ønsker sikkert også et barn som kan leke litt selv. Du ønsker sikkert også et barn som har det bra i sitt eget selskap – det tror nå i alle fall jeg. Nåtidens mammaer, vi skal liksom alltid være der. Vi skal alltid være tilstede, vi skal alltid hjelpe til. Men tenk på hvordan du hadde det som barn. Vi fikk nok ikke så mye sørvis som det vi gir barna våre nå. Og jeg tror rett og slett ikke de trenger så mye service, heller, men at vi er der når vi er der.
Mobilen skaper distanse
På porten inn til barnehagen vår står det: «Du er nå på vei inn i ditt viktigste møte» – sammen med et bilde av en mobil med et forbudtskilt. Den mobilen skaper veldig stor distanse. Veldig mange av oss mammaer og pappaer tror at vi er der – men vi er kanskje ikke helt der? Helt ærlig: Vi er kanskje mer på å sjekke sosiale medier, vi er kanskje flinkere til å svare på en mail, lese en nyhet, holde oss oppdatert på været – men trenger vi det? Trenger du å være på den mobilen hele tiden? Jeg har tatt meg i det mange ganger, at jeg sitter med mobilen, og så tenker jeg: Hvorfor i alle dager er jeg inne her nå? Jeg skulle jo ikke inn på mobilen? For det har bare gått på autopilot!
Gjør mobilen litt mindre tilgjengelig!
For at jeg nå skal klare å ikke havne der på autopilot, men å heller være tilstede for barna mine, så har jeg gjort noe som jeg syns i alle fall funker veldig bra for meg. Og det er å ha laderen til telefonen på kjøkkenet. Det anbefales jo ikke at man skal lade om natten. Så hvorfor ikke legge ladetiden til den tiden du skal være sammen med barna dine? Når jeg kommer hjem fra jobb og har hentet barna mine i barnehagen, så setter jeg mobilen min til ladning på kjøkkenet. For det er ikke så lett å ta opp den mobilen når den er på kjøkkenet. Når jeg må stå i en krok på kjøkkenet. Enig? Og da får jeg både ladet mobilen, det er mindre brannfarlig, og jeg blir tilstede for barna mine. Ja, jeg må lage mat, og det er helt naturlig og noe de bare kan få være en del av.
Den «hemmelige» skjermen
Men den skjermen, den er så utrolig hemmelig! Barn forbinder jo gjerne den skjermen med det å spille, med det å se film – de ser ikke de oppgavene du gjør. De ser bare at du er borte. Og tenk over hvis mannen din sitter med en avis kontra det å sitte med et nettbrett. Det innbyr mer til en samtale når du sitter ved en avis, for da kan du ta opp temaer, du kan ta opp nyhetssaker, for du vet på en måte hva han holder på med. Mens når han sitter med et nettbrett og du ikke aner om han egentlig jobber eller om han leser avisen, eller om han egentlig bare sitter og surrer, så blir du på en måte ikke innbudt til noen samtale – og det samme er det med mobilen for oss mammaer mot barna våre.
Får du med deg det som skjer?
Og så har du jo alle fotballkamper, alle avslutninger, alle bursdager, alle happeninger – mobilen, den er der. Vi tar så mye bilder, og vi tar så mye filmer under disse settingene. Får du med deg det som egentlig er, eller er du mer opptatt av å filme og ta bilder? Vær helt ærlig med deg selv: Hvor mange av de bildene og de filmene ser du egentlig på? Trenger du dem? Må du ha dem? Eller kanskje du skal være til stede istedenfor? Være tilstede når det skjer?
Vær tilstede når du er der – ha god samvittighet når du ikke er der
Som sagt, jeg er ikke noen supermamma. Jeg er bare en mamma. En arbeidende mamma med to små barn, hus, hjem og alt det der. Jeg kan ikke være tilstede for jobben min 24 timer i døgnet, og jeg kan ikke være tilstede for barna mine 24 timer i døgnet. Men jeg har bestemt meg for å ha null dårlig samvittighet for den tiden jeg ikke er tilstede, og heller være tilstede når jeg er der. Og jeg håper denne lille bloggen kan være et bidrag til at du også får tenkt litt på hvordan du beter deg så du kan få en bedre hverdag med barna dine.
Lykke til!
Marianne