Hadde mannen din godtatt det? 

 Hadde mannen din godtatt at han, dersom han ble impotent, ikke skulle ta noe for å gjøre noe med det?
Hadde mannen din godtatt at han, dersom han fikk en kneskade som gjorde at han ikke kunne gå trapper, ikke skulle trene det opp?
Hadde han valgt å ikke gjøre noe med ryggen som ble vond på grunn av den kneskaden?
Det var jo bare en overbelastning som gjorde at ting ikke funket helt som det skulle etterpå?  

Neppe! 

Hadde mannen din godtatt det? Nei, neppe. Både du og mannen din hadde satt det på agendaen. Dere hadde lagd en plan, dere hadde søkt hjelp, og dere hadde brukt den tiden og de pengene det hadde krevd for at han skulle bli bra.  

Det hadde du også gjort om det var barnet ditt som ikke fungerte. Du hadde gjort noe med det – helst i går. Du hadde gjort noe med det her og nå. Du hadde søkt hjelp, og fikk du ikke den hjelpen til datteren din som du ønsket, så hadde du søkt videre. For hun skal ha det bra. Hun skal fungere. Hun skal kunne gjøre de tingene hun ønsker å gjøre. Du hadde gjort det – hadde du ikke? 

Hva var det som skjedde? 

Så da er mitt spørsmål til deg:

Hvorfor har det seg sånn at vi mammaer ikke skal få satt av den tiden, få den hjelpen, investere i de midlene, be om hjelp fra familien så vi når å få gjort de tingene vi trenger for å oppnå det å få kroppen vår tilbake? Hva var det som skjedde? 

Hva var det som skjedde med forskjellen mellom at mannen din ble skadet, barnet ditt ble skadet, eller ikke funket, og deg? 

Er det bare sånn? 

Det at mammakroppen har endret seg, er helt fantastisk. Men vet du hva som er utrolig lite sexy, utrolig lite vakkert og utrolig lite kult? Det er at vi går rundt og godtar at det bare er sånn. At vi går rundt og godtar at folk sier: Ja, men det er vakkert, det er flott – du har født barn, sånn er det bare. 

NEI! Det er ikke bare sånn.

Det er ikke noe sexy med å ha vondt når du har sex. Det er ikke noe deilig med å måtte gå med bind fordi du er redd for å tisse på deg. Det er ikke noe kult med å gå rundt og spise smertestillende fordi du har vondt. Det er også en rett for oss mammaer at vi skal kunne fungere i vår hverdag. Vi skal ikke ha vondt. Vi skal ikke måtte si: Mamma kan ikke, fordi vi har en kropp som ikke fungerer.  

Det handler om hvordan du har det 

Vi skal få hjelp!

Vi skal kunne sette av tid til å trene oss selv opp, tid til å få kroppen vår tilbake. Og nei, det handler ikke om kilo, det handler ikke om centimetere, det handler ikke om utseende – men det handler om hvordan du har det. På samme måte som at du hadde satt barnet ditt på trening for å trene opp armen etter et brudd, for å trene tilbake styrken og stabiliteten i armen. På samme måte som at du hadde sagt at mannen din skulle få hjelp dersom han hadde fått prostata.  

Lekkasjer, eller problemer med underlivet, er det en tredjedel av alle kvinner som har. Og likevel så er det: Jeg har ikke tid; Det er bare sånn; Jeg får bare tilpasse livet mitt etter det. Mannfolk hadde aldri godtatt det. Og du hadde aldri godtatt at datteren eller sønnen din ikke kunne gjøre de tingene som du kanskje ikke kan gjøre. Eller som venninna di ikke kan gjøre.  

Men fram til den dagen vi tillater oss å få lov til få kontroll på magen, til å få lov til å lære oss å bruke kroppen vår på den nye måten – som vi må gjøre etter at vi har gått gravid – så kommer det til å bare være sånn. Og du kommer til å gå rundt og sette begrensninger for ditt liv.  

Allting henger sammen  

Da Henriette og jeg møtte hverandre, hadde hun veldig vondt i ryggen. Jeg ba henne om å sjekke magen, for allting henger sammen, og jeg visste at hun hadde gått gravid – og det viste seg at hun hadde 8 centimeter diastase. Hun kjente jo at hun skjulte magen; hun gikk med store gensere – men det skal man jo ikke snakke om; man skal ikke snakke om det utseendemessige … Ikke sant? Men vi begynte å jobbe med magen, med bekkenet, med å få kontakten der – og dermed fikk ryggen jobbe mindre.  

En slapp mage handler ikke bare om utseende; det handler også om funksjonen du har i magen din. Så ser du fortsatt gravid ut, har du en bolledeig av en mage, føler du at du har et hull i magen, så er det mest sannsynlig fordi magemusklene dine ikke funker. Og det, kjære du, det gir plagene dine bak i ryggen.  

Men, vi skal jo ikke snakke om mage … Vi skal jo ikke snakke om at vi ønsker å bli kvitt mammamagen …  

Vi må gjøre noe – her og nå 

Jeg har ikke sagt noe om six-pack. Og du kommer alltid til å ha mage; magen din kommer alltid til å være litt annerledes enn den var før. Men det er helt ok, så lenge den funker. Smertene i ryggen din, det at du ikke kan bære barna dine, det at du ikke kan stå og lage mat, det at du får vondt når du går, det at du får vondt etter trening – er det sånn du skal ha det resten av livet? 

Jeg kan fortelle deg en ting: Kroppen din blir ikke sterkere med årene. Du kommer til å få mer vondt – og hvis du ikke gjør det, er du heldig. Du og jeg, vi trenger å ha en kropp som funker, selv om vi er mammaer. Og for at vi skal få det, så må vi gjøre noe her og nå.  

Du er verdt å investere i 

Sammenlign deg selv med det du ville ha gjort for mannen din. Sammenlign deg selv med det du ville ha gjort for barna dine: Hadde du satt av tid for at barna dine og mannen din skulle få den tiden de trengte for å få gjort det de trengte? Ja. Hadde du satt pris på om de ba om hjelp når de ikke visste helt selv hva de skulle gjøre? Ja.
Hadde du brukt de midlene du trengte å bruke for at de skulle få den hjelpen de trengte? Ja.  

Hadde du utsatt og sagt: Det passer ikke, jeg får gjøre det neste år, for jeg skal kjøpe en gave? Nei! 

Så ikke gjør det for deg selv, heller. Du er verdt å investere i.  

De gjorde jobben 

Tina lurte på akkurat dette. Skal jeg ha vondt når jeg går og bærer på bæreposer? Skal jeg ha en kropp som ikke funker? Nei, jeg skal ikke det.

Jeg kan snu på 10 uker – og det kan også.  

Stella gikk fra sykemeldt, med store bekkensmerter, kunne ikke gå i trapper, kunne ikke bære barna sine, fungerte ikke – til nå å ikke ha sykemelding, være masse alene med barna og til og med være med på trampolina. Fordi hun valgte å investere i seg selv. Ikke bare investere penger – det å melde seg på Sterk Mamma – men også det å investere tid og energi til å få gjort de øvelsene. 

Det som er likt med disse jentene, er at de gjorde jobben. De ba om hjelp når de trengte det, de gjorde jobben, og de hadde troa på seg selv; troa på at de kunne fikse det. Jeg har troa på at du også kan fikse det.  

Du har ventet lenge nok! 

Jeg har lyst til at du skal gå inn på mammaklinikken.no/anmeldelser og lese hva de andre jentene har opplevd, hva slags resultater de har fått: for det er deg når du velger å investere i deg selv.  

Spør deg selv når du leser de anmeldelsene:
Om dette hadde vært meg – hadde jeg valgt å investere i meg selv? Eller:
Hvis dette hadde vært datteren min – hadde jeg valgt å investere i henne?

Hvis svaret er ja, så må du hoppe. Du må gjøre noe nå. Du har ventet lenge nok: Ta action og gjør noe NÅ.  

Bli med på workshopen på søndag– så du får tatt første steget for din mammakropp 🙂 
Meld deg på her: https://mammaklinikken.no/mamma

Marianne