Vi snakker så mye om selvfølelse, selvkritikk og stress, men vi snakker altfor lite om grunnmuren under alt: selvverd.
Og kanskje er du en av de som kjenner dette:
At du kan være snill, varm, klok og til stede for alle rundt deg – men når du er alene med deg selv, er det mindre romslig.
At du gjør så mye riktig, men likevel ikke føler deg “nok”.
At du kan få til nesten alt, men likevel gå rundt med den lille stemmen som hvisker:
Du burde vært bedre. Du burde klart mer.
Som naprapat og coach gjennom over 20 år har jeg møtt hundrevis av kvinner som kjenner seg igjen i dette.
Det er sjelden kroppen som stopper dem først.
Det er selvbildet.
Og det er den stille indre tvilen som gjør at de setter seg selv nederst – igjen og igjen.
Derfor skriver jeg dette innlegget.
Fordi du fortjener å kjenne deg trygg i deg selv.
Fordi du fortjener å stole på at du er verdifull – uansett hva du får gjort i dag.
Og fordi selvverd ikke er flaks eller personlighet. Det er noe du kan bygge.
Bit for bit.
Valg for valg.
Dag for dag.
Hva er egentlig selvverd?
Selvverd handler ikke om:
– hva du får til
– hvor ryddig huset er
– hvor mange økter du trener
– hvor flink du er
– om du har “perfekte” dager
Selvverd er følelsen av:
“Jeg er verdifull – også når jeg ikke presterer.”
Det er grunnmuren.
Det du står støtt på når livet skjer.
Som jeg ofte sier i kursene:
Selvtillit er hva du tror du kan.
Selvfølelse er hvordan du vurderer deg selv i dag.
Men selvverd – det er hvem du er.
Fem steg som bygger ekte selvverd (ikke det falske, men det som varer)
1. Snakk til deg selv slik du snakker til noen du er glad i
De fleste mødre jeg jobber med, snakker til seg selv på måter de aldri ville brukt på barna sine.
– “Du må skjerpe deg.”
– “Hvorfor klarer du ikke dette?”
– “Alle andre får det til.”
Prøv å la denne setningen synke litt inn:
Tonen du snakker til deg selv med, blir tonen du lever i.
Neste gang du kjefter på deg selv, stopp opp og spør:
Ville jeg sagt dette til barnet mitt?
Hvis svaret er nei – bytt setning.
Bytt tone.
Bytt blikk.
Det trenger ikke å være stort. Bare litt vennligere:
– “Jeg gjør så godt jeg kan.”
– “Jeg øver.”
– “Det er lov å være sliten.”
– “Jeg er et menneske.”
Små justeringer i selvpratet er ikke små.
Det er identitetsbygging.
2. Bruk kroppen for å skape ro – hjernen følger etter
Dette er den delen mange kvinner overser.
Selvverd er ikke bare tanker.
Det sitter i kroppen.
Når du:
– trekker skuldrene opp
– holder pusten
– svikter i magen
– mister fotfestet
– føler deg “liten” i kroppen
…så tror hjernen din at du er utrygg.
Og når hjernen tror du er utrygg, kommer selvtvilen, sammenligningen og selvkritikken.
Derfor starter jeg alltid med kroppen:
– Sett føttene i gulvet
– Pust rolig ut
– Finn støtten i magen
– Løft brystkassen litt
– La skuldrene falle
– Se fremover, ikke ned
Da sender du signaler til hjernen:
“Jeg er trygg.”
Og når du føler deg trygg, er det lettere å møte deg selv med vennlighet – akkurat der selvverdet bygges.
3. Ta små valg som bekrefter at du er viktig for deg selv
Selvverd bygges ikke av store, perfekte handlinger.
Det bygges av små, tålmodige valg.
– fem minutter bevegelse
– å velge å legge seg litt tidligere
– å ta en pause før du sier ja
– å spise for energi, ikke for å presse deg gjennom dagen
– å se deg selv i speilet uten å kritisere
– å gi deg selv litt mer tid
– å droppe skippertaket og gjøre litt i stedet
Hver gang du gjør noe lite som er bra for deg, skjer dette:
Du beviser for deg selv at du er verdt å ta vare på.
Og hjernen din lærer kjapt.
De små valgene blir identiteten.
Og identiteten styrker selvverd.
4. Gi deg selv lov til å være et helt menneske – ikke bare den “flinke” delen
Du er ikke en maskin.
Du er ikke en prestasjon.
Du er ikke en sjekkliste.
Du er et helt menneske.
Med gode dager.
Dårlige dager.
Dager du får alt til.
Dager hvor du bare gjør så godt du kan.
Selvverd handler om å romme alt dette.
Når du gir deg selv plass til å være hele deg:
– forsvinner mye av presset
– du blir snillere i blikket ditt
– du slutter å straffe deg selv
– du puster lettere
– du står stødigere
– du kommer raskere tilbake når livet velter litt
Dette er noe av det viktigste jeg jobber med i coaching:
Du trenger ikke å være god hele tiden. Du trenger å være DEG.
5. Sett deg i et miljø som løfter – det påvirker selvverdet mer enn du tror
Det du omgir deg med, former deg.
Menneskene rundt deg er som speil.
Får du speil som viser deg alt du ikke er – eller alt du faktisk er?
Et støttende miljø:
– reduserer usikkerhet
– gir mot
– skaper driv
– normaliserer sårbarhet
– gjør at du orker mer
– gjør endring lettere
Dette er en av grunnene til at så mange får store gjennombrudd i fellesskapene i mine kurs:
De står ikke alene.
De blir sett.
De blir holdt.
De får et nytt referansepunkt:
“Det er vanlig å være meg.”
Og det i seg selv bygger selvverd.
Du blir ikke en ny versjon av deg selv – du kommer hjem til den du alltid har vært
For det er det selvverd egentlig handler om:
Å komme hjem til seg selv.
Å stå i seg selv.
Å puste i sitt eget liv.
Å kjenne:
“Jeg er nok. Jeg er viktig. Jeg er verdifull.”
Og når en kvinne kjenner dette?
Da endres måten hun bruker kroppen på.
Da endres valgene hun tar.
Da endres løsningen hun ser.
Da endres energien hennes.
Da endres relasjonene hennes.
Da endres livet hennes.
Ikke fordi hun ble noen annen –
men fordi hun endelig slipper å tvile på den hun er.
Du kan starte i dag – og du trenger ikke starte stort
Bare ett lite steg:
– én dyp pust
– én litt vennligere tanke
– én liten handling som er for DEG
– én øvelse
– én grense
– én prioritering
Selvverd bygges i øyeblikk.
Og alle øyeblikk teller.
Jeg heier på deg!
Marianne