DU! Unnskyld meg, men gjemmer deg under det at du er mamma? Tenker du at «Jeg er mamma, jeg har født, kroppen er bare som den er, og sånn kommer den alltid til å være»? Er du den mammaen? Get your shit up! Det går ikke an!
Det at du er blitt mamma, det er fint, det har skjedd masse. Men vet du hva? Nå må du sette i gang og få gjort noe. For det går ikke an å beskytte seg under det å være mamma, synes synd på seg selv og tenke at kroppen bare er sånn, det kommer aldri til å endre seg. Ingenting kommer til å skje hvis ikke du gjør noe. For du er rett og slett ansvarlig for ditt liv og din kropp. Og det at vi er blitt mammaer, det at vi har gått gravide, det at vi har født og det at vi har barn, er ikke en god nok unnskyldning for at vi ikke tar kroppen vår på alvor.
Det skjer ingenting hvis du ikke gjør noe
Den magen – helt seriøst, det kommer ikke til å skje en dritt hvis ikke du gjør noe med det. Og den bekkenbunnen – nei, du skal ikke tisse på deg, du skal ikke prompe, du skal ikke kjenne at det presser ned. Og hvis det du har gjort før ikke har funket, så må du prøve noe nytt. Kroppen din blir ikke din igjen, den kommer ikke til å fungere som den en gang gjorde, hvis ikke du gjør noe. Du kan ikke bare sette deg ned, slappe av og tenke at «Ja, jeg er blitt mamma, sånn er det vel bare …» Det er du som er ansvarlig for at kroppen din skal fungere.
Du må begynne med byggesteinene
Og alt har en forklaring. Du kan kanskje ikke gjøre den samme treningen som du en gang gjorde, du må kanskje begynne litt i andre enden, du må kanskje ta små steg – men vet du hva? Oslo ble heller ikke bygget på en dag. Her i Bjørvika står det heisekraner over alt, og de har stått der i flere år. Det er ikke gjort på et blunk å få fikset det. Du må begynne med byggesteinene, og så må du bygge deg opp litt og litt og litt – for da kommer resultatene. Og det at du er blitt mamma, det at du er mamma og har så liten tid, det er en ekstremt dårlig unnskyldning – sorry! Jeg har brukt den selv også, men det er en veldig dårlig unnskyldning for hvorfor du ikke gjør noe. For ved at du gjør små ting, og at du setter øvelser inn i hverdagen, så kommer du til å få helt fantastiske og råe resultater.
Snik øvelsene inn i hverdagen – se mulighetene
Men du må vite hva du skal jobbe med. Du må vite litt om hvordan magen din funker, du må begynne å få kontakten, du må få hjernen din på, du må få musklene der nede til å funke. Og har du tenkt over at selv om hverdagen er hektisk, og selv om du har hundre-og-én millioner unnskyldninger, så kan du trene litt hver dag. Det handler om å snike øvelsene inn, litt her og litt der – for eksempel hver gang du setter deg ned; det er en knebøy! Kan du ikke tenke på hvordan du bruker rumpa, lårene, bekkenet og magen i det du skal sette deg ned og hver gang du reiser deg opp? Da får du tatt ekstremt mange knebøy i løpet av en dag!
Du må se mulighetene, og så må du gjøre noe. For gjør du ingenting, så kommer du til å forbli der du er. Da kommer magen din fortsatt til å se gravid ut, bekkenbunnen din kommer fortsatt til å være like svak, rumpa kommer til å være like mye nede på knærne. Smertene i korsryggen, den stive nakken, hodepinen og det at du føler deg svak – det kommer til å vedvare.
Du er sjefen over din kropp – ikke omvendt
Du er sjefen over deg og din kropp, og du er nødt til å ta deg selv i nakken og begynne. Og jeg skal gjerne hjelpe deg med å finne ut hvordan du skal gjøre det. Hvordan du på en best mulig måte kan få en sterk, funksjonell mammakropp som spiller på lag med deg. Og vi skal begynne i dag! Ikke utsett, ikke tenk at du skal gjøre det neste uke, etter ferien, på mandag, jeg orker ikke – vi har hundre-og-én millioner unnskyldninger:
Gjør litt hver dag, og det blir veldig mye.
Det handler ikke om at du skal kunne løfte mange hundre kilo. Det handler om at du skal bestemme hva du skal gjøre med din kropp, og ikke omvendt. Det er ikke kroppen din som skal bestemme om du skal løfte, om du skal bære barnet ditt, om du skal hoppe på trampolinen – det er du som skal bestemme om du har lyst til det. For hvis du har lyst til å bære barnet ditt lenge, la det få sove på skulderen, bære alle de tunge sekkene, være med dem og stå på sommeravslutninger og ha en kropp som funker, så må du ta ansvar for det.
Du må ta ansvar for at kroppen din skal fungere. Og så må du begynne å trene den på riktig måte. For den måten du trente før, er ikke riktig nå. Nå må du snu deg litt om, justere litt, bli kjent med kroppen din og vite hva du skal jobbe med, og jeg lover deg at du kan gjøre alt det du vil.
But who has to work?
Hvem må jobbe? Jeg kan ikke gjøre jobben for deg, mannen din kan ikke gjøre jobben din for deg, ungene dine, venninnene dine – ingen andre enn du kan gjøre den jobben. Og vet du hva? Slutt å klage! Gjør noe med det! Er du klar? Nå setter vi i gang. La oss ta mammakroppen vår tilbake.
Ei den, og la deg bestemme over hva du skal gjøre med kroppen din – ikke omvendt.
Da kjør vi 🙂
Marianne